Slide background

OSLO

BLI MED PÅ TUR | påmelding e-postliste

Velg lokallag du ønsker å motta nyhetsbrev fra:

KOMMENDE TURER

SE ALLE TURER OG AKTIVITETER

TURRAPPORTER

Topptur til Gjendesalpene, 1.-3. sept 2017

Fredag ettermiddag - tett og saktegåande trafikk ut av byen. Etterkvart løyser trafikken seg meir og meir opp og vi legg byen bak oss. Over fjellet har haustfargane byrja å bli synlege i lyng og bjørk, og månen kjem til syne over horisonten, dette lovar bra.

Litt over ni er alle framme på Vargbakken på Valdresflya. Vi fordeler fellesutstyr, får i oss litt mat, finn fram hodelyktene og legg i veg innover mot Leirungsdalen i det konturane av Knutshøe forsvinn inn i nattemørkret. Trafikkduren blir raskt bytta ut med susing i trea og brusing i bekkar. Etter ein god halvtime ser vi lys og blir tekne imot av turleiarane som har funne teltplass før det vart mørkt. Dei heldigaste av oss kjem fram til ferdig oppsett telt.
Etter litt praktisk informasjon om morgondagen er det berre å sette opp telta, pakke sekken til dagen etter og krype i soveposen.

Laurdag morgon står vi opp med sola, vi har ein lang tur føre oss og det er viktig å nytte dagslyset. Lufta er frisk og sola minner oss om at solfaktor og solbriller må med. På dei høgste toppane er det nysnø, håpar ikkje den gjev oss for store utfordringar på turen, det hadde vore kjekt om vi kunne nå alle fem toppane i dag!
Like over sju leirar vi etter den tørraste vegen over myra før vi startar oppstigningen til dagens første topp, Bukkehåmåren. Første spor av snøen som kom i natt ser vi på om lag 1800 meter, og sidan sola neppe fjernar den må vi nok gå ein del i snø i dag. Når vi nermar oss toppen blir fjellet meir alpint og vi kan sjå Gjendebåten frakte folk innover den blågrønne Gjende.

Vel framme på Bukkehåmåren, 1910 moh, kan vi nyte utsikta og fylle på med litt næring før vi går vidare.
Vi held stort sett høgda bortover ryggen mot dagens andre topp, Kvassryggen, 2071 moh. Sjølv om vi gjeng forholdsvis flatt oppe på ryggen er landskapet majestetisk og utsikta upåklageleg. Samtidig ser vi at vegen vidare mot Høgdebrotet kan by på fleire utfordringar. Men utfordringar er berre kjekt, og etter litt rekognosering og tau finn alle vegen opp til dagens andre totusenmetring, Høgdebrotet, 2226 moh.
Stemninga er god, vi ligg godt an, og tek ein liten pause og litt påfyll før vi held fram sørvestover ryggen vest for Steinflybrean mot Steinflytinden, 2318 moh, dagens luftigaste topp.
Vegen bort til dagens siste topp er kort, men blei litt lenger enn venta sidan vi måtte litt ned for å finne ein farbar veg, men til slutt stod vi på dagens femte topp og dagens høgdepunkt, Tjønnholstind, 2331 moh.

Etter ein god pause med både niste og kake er det på tide å sette kursen nedover igjen, det er langt tilbake til leiren, og vegen blir ikkje kortare av uoversiktleg terreng og bratte brear som må rundast, men etter drøyt tolv timar på tur er vi endeleg tilbake ved telta. Ein sliten men fornøgd gjeng tek til på middagskokinga i det skumringa trekkjer nedover lia og månen kjem fram over fjella i sør. Laks og pasta går ned på høgkant og når desserten kjem fram kan det vel knapt bli bedre.
Sjølv om det er god stemning i måneskinet rundt telta i den klåre og friske fjellufta, går det ikkje så lang tid før slitne kroppar lengtar etter soveposen.

Søndag morgon vakna vi til sol frå skyfri himmel og rim på bakken, og ikkje minst så diska turleiarane opp med ein imponerande frukostbuffet, så det var berre å krype ut av soveposen og setje seg til bords, takk!

Etter ein god frukost gjekk vi frå telta mot bilane før turen gjekk nordvestover over Knutshøe. Ein flott tur over heile ryggen på det frittliggjande fjellet med god utsikt til alle kantar. Flotte haustfargar, godt lag, mektig utsikt og gode samtalar. Over eggen vart det og snakka om tru og verdiar og kjernen i kristendomen, snakk om å gå i ferdiglagde gjerningar.

Etter rundturen over Knutshøe pakka vi ned tørre telt og gjekk mot bilane, så gjekk turen tilbake til byen og kvardagen, men minna om helga blir med heim.

Takk for turen!

Skrevet av Svein Olav Dyrhol

Kajakktur til Grebbestad 19.-21.mai

Igjen hadde fingeren stoppet på Grebbestad, da vi snurret globusen. Kajakk var et enkelt valg. Denne gangen ville vi padle lenger sør enn vi hadde gjort tidligere.

Fredagen var vindstille og fin. Speilblankt hav i en god time, gav en fin start på helga. Etter litt fiskesuppe og en god natts søvn, så vi at gårsdagens speilblanke hav ikke lenger gav et like tydelig speilbilde. Tydelig plan og rute ble pekt ut, og alle kom seg over de mer utsatte partiene. Lørdagen ble lang og fin med ca 2 mil padling, 1 times lunsjpause, litt grov sjø, en god is, og mange blide fjes. Kvelden bød på indrefilet av svin og bakt eple på bål. Middag på tur er alltid en suksess! At kvelden for enkelte skulle inneholde en muslingsafari, som aldri ble gjennomført pga innpåslitne smådyr, var ikke en del av programmet. Sammen med hygge rundt bålet var det likevel en god kandidat til kveldens høydepunkter. Søndag bar det tilbake til Fjellbäcka, der vi ble hentet av kajakkutleier.
Takk for fin tur!

Turlederhilsen fra Margrethe og Tarjei

Toppturer i Romsdalen 24.-28. mai 2017

En liten gjeng Tråkkere kom fra Oslo, Trondheim og Ålesund for å avslutte skisesongen med toppturer på fantastiske Vestlandsfjell.


Vi ankom Innfjorden bedehus hvor vi skulle bo onsdag kveld. Vi hadde Trollstigen som utgangspunkt for alle turene vi gikk.
Første dag for topptur var torsdag 25/5. Vi våknet til lavt skydekke og etterhvert også en del regn, men vi pakket bilene og satte kursen mot Trollstigen. I dag var planen å starte å gå mot toppen Finnan. Vi startet i kraftig regn og vind og det så ikke ut til at det skulle lette med det første. Når vi hadde gått i vel en time oppover fjellsiden ble vi enige om å snu. Kafébesøk i Åndalsnes og spilling på bedehuset var gode alternativer.
Dag to startet med en del skyer, men det lettet etterhvert og solen kom fram. I dag var målet store Ringshorn. Det var ganske bratt stigning i starten. Etterhvert flatet det ut og vi hadde en lengre lunch pause. Når vi nådde toppen av Ringshorn fikk vi utsikt over Valldalen og Sunnmøre , og Romsdalen i andre retning. Det var en luftig topp og heller begrenset mulighet til å bevege seg. Etterhvert som vi var ferdige på toppen stakk vi bort til nabotoppen ved Inste Småholvatnet før nedkjøringen. Det ble en veldig fin nedkjøring med passe bratt og god ski kjøring.
Dag tre våknet vi til ett fantastisk sommervær. Denne dagen satte vi oss mål om å nå Finnan og Alnestinden. Det var gode temperaturer og en fantastisk dag å være ute på ski. Det var det mange andre som var enig i, så det var bra med folk i fjellet. Vi hadde lang lunch i solen og nådde toppen av Finnan litt ut på dagen. Vi fikk fantastisk utsikt over Romsdalen og Sunnmøre. Deretter gikk vi ett stykke ned igjen på ryggen, og over til Alnestinden. Vi fikk kanskje den beste nedkjøringen på turen fra Alnestinden og ned til veien hvor vi hadde parkert bilene. Det ble is på veien tilbake og etter hvert kveldsbad i Innfjorden. Middagen spiste vi kveldssol med nydelig utsikt over fjorden.
Dag fire ble det en litt kortere til Skarfjellenden. Siden vi var nede ved bilene igjen i 11-tiden stakk vi innom Trollstigplatået tur før vi dro hvert til vårt.

Pulkeventyr på Svalbard, påska 2017

"For første gang tok jeg meg i å bruke ordet "magisk" om noe jeg faktisk opplevde i virkeligheten, i mitt eget liv. Dette var faktisk en magisk tur!"

Etter 9 dager på fjellski med pulken hengende etter seg, fra Longyearbyen til Barentsburg, er inntrykkene mange. Med kameraet lett tilgjengelig, og dagens rasjon av smågodt innen rekkevidde, setter vi den ene foten foran den andre. Dagens etappe har startet.

«Lange skyfrie dager med solen som følgesvenn hele dagen og som et hjul som trillet på skrå ned fjellsidene om kvelden og skapte et gyllent skille mellom de snøkledde slettene under oss og en klar himmel over oss med alle de blå og lilla fargetonene du kan tenke deg. Om dagen var pulken vår faste kompanjong som en hund i bånd, om kvelden tilberedte og spiste vi fantastisk store og gode måltider omgitt av kreative snøkonstruksjoner før vi krøp slitne og fornøyde godt ned i soveposen og pakket oss godt inn mens vi gled inn i drømmeland bare avbrutt av isbjørnvakt.»

Etter en god lunsj, og mange fine bilder, slår vi leir, og tildeling av teltplasser blir raskt unnagjort. Tørt tøy, telt, kuldegrop, middagsgrop og do. Gode rutiner som ble mer og mer strømlinjeformet ettersom dagene gikk. Den gode gamle tresaga fikk sin renessanse når den hardpakkede snøen skulle formes. Kreative kunstverk på do og humoristisk utforming av «gul stein» til guttene, skapte mye oppmerksomhet og latter.

«Jeg var lykkelig i ca 230 av 240 timer, og det må jo være ganske god uttelling.»

Litt kalde kvelder hører med, selv om sola nesten var oppe hele døgnet. Når fjellene tillot det gikk sola gjerne ned flere ganger samme kveld. Under nattvandringen fikk vi sett et annet lys, og en annen stemning. Sola var borte, men lyset fant fjellene. Vi ventet på månen, men skyene hindret den i å finne oss.

«Det fantastiske solnedgangene, spesielt de kveldene hvor vi hadde skyfri himmel kommer jeg nok alltid til å huske.»

Vi speidet etter bjørnen, der vi fikk en time for oss selv, midt på natta. Sikkerheten var ivaretatt, ingen bjørn kom, og alle sov trygt. De mektige formasjonen gir en følelse av frihet og glede. De lange dalene brytes opp av tverrdaler, flotte fjell, fjorder og breer. Fridtjofbreen var flott. Brefronten med sin oppsprekking, og det kritthvite teppet som lå foran oss, og som inviterte oss til å lage helt ferske spor.

«En tur som jeg aldri vil glemme, og som alltid vil være med i minnet.»

Barentsburg ble avslutningen på turen, der både guiding, tilfeldig innslag av hvithval i fjorden og innendørs middag, sto på programmet. Det var et verdig punktum på en veldig fin tur, i et majestetisk landskap, med et trygt og godt turfølge.

«Gode opplevelser med fine folk i en fantastisk natur. Nærhet til Gud og skaperverket. Mestringsfølelse. Stolthet.«

«Hvis himmelen er like vakker som dette, er det verdt å kjempe for!»

«Jeg sitter igjen med stor takknemlighet over å ha fått være med på dette.»

Turlederhilsen fra Mari og Tarjei.

Hallingskarvet på langs

En turklar og fredagstrøtt gjeng hastet inn på Bergenstoget fra Oslo den 28. April. Den mest krevende delen av turen var overstått i det alle satt klare da konduktøren blåste i fløyta. Hallingskarvet på langs fra Finse til Geilo var målet. Yr forberedte oss på stiv kuling, deretter 18 kuldegrader på natta og strålende sol. Våre indre varsler om en god tur skulle vise seg å holde.

Fredag rakk vi ikke mer enn å treffe utsendingene fra Trondheim og Bergen på Finse, pakke om i et varmt venterom og så gå langt nok til at vi ikke ble minnet om varme og lune hotellrom på Finse.

Lørdag steg mot i takt med motbakkene, løyende vind og klar himmel. Med en så erfaren gjeng på tur, er det ikke til å unngå at sekkene inneholder mer enn kroppene tåler. Med en så bra gjeng på tur, løser man det med at man fordeler vekt etter skavanker og styrke. Takk til alle som bar ekstra kilo og spiste litt ekstra mat så alle kunne fullføre, hver med sin bør.

Som kloke mennesker har sagt, er sorgen man kjenner i etterkant det man betaler for  gleden man har opplever. Det gjelder også kalde netter etter klare dager og fine solnedganger. Men i telt på 1800 moh er det kanskje enda mer morgensola som kommer som en premie. Den stiger og avslører rimet på soveposen og stivfrosset brød, men det er detaljer. For disse minuttene på morgenen mens det er mykje lys og lite varme, er verdt både forfrosne tær og solbrendte lepper. Vakkert.

Toppen av Hallingskarvet består av overraskende mange oppover og nedoverbakker, mye fordi det var dårlig sikt sist gang enkelte av oss gikk turen. Jeg kan ikke beskrive andre geografiske detaljer enn Finse, toppen av Hallingsarvet og så Geilo, for med Mari og Tarjei som turledere tok jeg ikke kartet opp av sekken i løpet av turen. (Sniktittet litt på Elin sitt). I deres begrepsapparat finnes ikke ordet tilfeldighet, eller i hvert fall ikke uforberedt tilfeldighet.

Etter en lykkelig nedovertur med sol og litt snø i ansiktet, ble det primuspannekaker og kaffe på stasjonen i regi av Frode ”Alltid Pannekake” Høyte og Gudrun ”den Gode” Dobbe. Vi fikk også nytt håp etter en kort orientering om DNT Ung. Men enn så lenge venter vi på neste Tråkk!

Takk til en super gjeng og særlig Mari og Tarjei for nok en planlegging og gjennomføring i beste klasse!

Østmarka på måfå

Søndag 12. mars møtte sju ivrige vandrere opp ved Skullerudstua klokka 10.30. Veien opp til Østmarkskapellet var stedvis isete og glatt, men ingen uhell inntraff. Noen av vandrerne hadde vært så lure at de brukte brodder. I kapellet ble vi godt mottatt. Det var en fin gudstjeneste, og kirkekaffen smakte slik den skal smake. Etter […]

Søndag 12. mars møtte sju ivrige vandrere opp ved Skullerudstua klokka 10.30. Veien opp til Østmarkskapellet var stedvis isete og glatt, men ingen uhell inntraff. Noen av vandrerne hadde vært så lure at de brukte brodder. I kapellet ble vi godt mottatt. Det var en fin gudstjeneste, og kirkekaffen smakte slik den skal smake. Etter kirkekaffen vandret vi på måfå ned til Nøklevann. Her ble det fyrt opp bål og grillet pølser. Stemningen var god under hele turen. Kun to av vandrerne hadde med badebukse, men var ikke overbevist om at det å hakke seg gjennom isen ville gjøre dem mere tilfredse. Dermed ble det ingen isbading i Ulsrudvannet. Etter en god stund rundt bålet, vandret vi tilbake til våre respektive hjem. Det var en god tur med hyggelige mennesker🙂

Turrapport: Skihelg i Hemsedal 2017

Topptur eller langrenn, kosetur eller treningstur, middag eller godteri, dans eller prat i peisestua – skiweekend til Hemsedal med Tråkk Bergen og Tråkk Oslo burde ha noe for enhver smak! Helga 17.-19. februar var det tid for tradisjonstur til nydelige omgivelser på KRIK Høyfjellssenter.

Vi ankom fredagskvelden og fikk servert varm middag ved ankomst til Høyfjellsenteret. Etter middag ble det samling med andakt, planlegging av morgendagens turer og mulighet til å møte nye eller gamle tråkkere før noen timers søvn og oppladning til helga.

Lørdag morgen  var det klart  for å nyte Hemsedals skimuligheter. Noen reiste sammen for å utforske slalåmbakkene Hemsedal har å by på. Mange dro til Gravset for å gå langrennsturer med utgangspunkt fra Gravsetstugu. Her var føret overraskende godt,  sesongens sparsomme snøfall tatt i betraktning, og gruppa fordelte seg på turer av ulik lengde og vanskelighetsgrad. For de som var interessert i topptur gikk turen til Slettind, med utsikt fra over 1500 meters høyde, endel vind men allikevel en fin tur. Se også video

På ettermiddagen var det populært å innta badestampen ved Høyfjellssenteret før det vanket felles middag. Kvelden ble innholdsrik med samling med andakt og åndelig påfyll, en utfordrende quiz som  fikk frem konkurranseinnstinktet hos ellers så fredelige turgåere, og til slutt tid til å slappe av med kaker, dansing, spill og prat med nye eller gamle kjente ut i sene kveldstimer.

Søndag morgen ønsket de fleste å få med seg en skitur før hjemturen. En nydelig solskinnsdag satte en ekstra spiss på en allerede bra helg, både for turgåere, toppturentusiaster  og alpinfolk. Etter en søndag med frisk luft var det på tide å pakke sammen, samle seg i felles biler og reise tilbake til Oslo, Bergen og andre hjemsteder.

Takk for en kjempefin helg sammen med dere! Velkommen til gamle og nye tråkkere neste år!

Hyttetur til Mustadkroken

Mustadkroken er en hytte i Krokskogen med 30 sengeplasser som leies ut til grupper som skal på tur, vi dro dit med 22 tråkkere en helg i november!

De fleste vet ikke hvor Krokskogen ligger, men den ligger altså like ved Sollihøgda, akkurat på grensen mellom Akershus og Buskerud. Og om du ikke vet hvor Sollihøgda ligger, så er det på veien mellom Oslo og Hønefoss. Hit dro vi altså denne helgen i november, på grensen mellom sommer og vinter. Vi hadde valgt å droppe skiene, men med unntak av tre-fire bekkefar her og der var det snø nesten helt inn til hytta.

Fredag kveld gikk vi inn i stummende mørke, men stien var godt merket med både blåmerker og til og med refleksbånd et stykke på vei. Vi hadde blomkålsuppe til kvelds og god stemning.

Lørdagen tok vi en dagstur nordover, langs en middels god sti, og krysset en fint preparert skiløype. Det fikk noen til å sikle og angre på at de ikke var på ski. Vi rastet i sola ved et hogstfelt, og begav oss på hjemveien når sola forsvant.

Lørdagsmiddagen var lammelår med lettkokt brokkoli, gulrotpuré og sjysaus fra nevnte lammelår. Så var det spilling og prating foran peisen og noen av oss gikk å la oss i fornuftig tid, mens ryktene sier at andre var oppe til klokken ble nærmere tre! Det var til og med nylig installert en projektor der, så hadde det ikke vært for at de fleste manglet mobildekning på hytta, kunne vi tatt et slag Kahoot.

Søndag hadde vi en liten samtale rundt en bibeltekst, før vi vasket ut av hytta og bega oss på hjemveien. Vi valgte en litt lenger vei hjem for å få litt variasjon, og timingen var perfekt for vi var på parkeringsplassen akkurat i det det begynte å mørkne.

Takk for turen!

Villreinjakt i Fyresdal

Hvert år er det villreinjakt fra slutten av august og ut september. Vi hadde derfor valgt oss ut en passende helg i september, da vi dro innover i de dype skoger i Telemark.

Vi kom fram sent på kvelden, etter at det hadde blitt mørk, men fant likevel en fin teltplass for Wigloen vår. Dagen etter gikk vi en halv dagsmarsj innover i terrenget og så etter rein, men reinen hadde nok gjemt seg, for vi måtte snu tomhendte og gå tilbake. Søndagen tok vi en annen sti innover, men heller ikke da var jaktlykken på vår side.

Det skal sies at vindretningen ikke hadde vært den beste de siste dagene, for når vinden står fra vest, så trekker reinen ut av fylket. Sånn sett er det vanskelig å planlegge i god tid hvilken helg man skal på villreinjakt akkurat i dette terrenget.

Men om vi ikke fikk dyr, så fikk vi i det minste en fin tur i fjellet.

Båltur til Nøklevann tirsdag 31. januar

Januar vart avslutta med bål ved Nøklevann. Til saman 15 stk fann vegen til Katisa til tross for at store deler av Østmarka var dekt av is. Dei som hadde broddar var nok glad for det, men heldigvis klarte alle å koma seg fram til bålplassen like heile.

Det dukka opp litt av kvart som vart grilla på bålet. Denne kvelden vart det blant anna tilbydd banan med sjokolade til å varme i glørne. Som vanleg var det god stemning og både erfarne og ferske tråkkarar vart kjent med nye folk. Takk for ein fin tur 🙂