Hallingskarvet på langs

En turklar og fredagstrøtt gjeng hastet inn på Bergenstoget fra Oslo den 28. April. Den mest krevende delen av turen var overstått i det alle satt klare da konduktøren blåste i fløyta. Hallingskarvet på langs fra Finse til Geilo var målet. Yr forberedte oss på stiv kuling, deretter 18 kuldegrader på natta og strålende sol. Våre indre varsler om en god tur skulle vise seg å holde.

Fredag rakk vi ikke mer enn å treffe utsendingene fra Trondheim og Bergen på Finse, pakke om i et varmt venterom og så gå langt nok til at vi ikke ble minnet om varme og lune hotellrom på Finse.

Lørdag steg mot i takt med motbakkene, løyende vind og klar himmel. Med en så erfaren gjeng på tur, er det ikke til å unngå at sekkene inneholder mer enn kroppene tåler. Med en så bra gjeng på tur, løser man det med at man fordeler vekt etter skavanker og styrke. Takk til alle som bar ekstra kilo og spiste litt ekstra mat så alle kunne fullføre, hver med sin bør.

Som kloke mennesker har sagt, er sorgen man kjenner i etterkant det man betaler for  gleden man har opplever. Det gjelder også kalde netter etter klare dager og fine solnedganger. Men i telt på 1800 moh er det kanskje enda mer morgensola som kommer som en premie. Den stiger og avslører rimet på soveposen og stivfrosset brød, men det er detaljer. For disse minuttene på morgenen mens det er mykje lys og lite varme, er verdt både forfrosne tær og solbrendte lepper. Vakkert.

Toppen av Hallingskarvet består av overraskende mange oppover og nedoverbakker, mye fordi det var dårlig sikt sist gang enkelte av oss gikk turen. Jeg kan ikke beskrive andre geografiske detaljer enn Finse, toppen av Hallingsarvet og så Geilo, for med Mari og Tarjei som turledere tok jeg ikke kartet opp av sekken i løpet av turen. (Sniktittet litt på Elin sitt). I deres begrepsapparat finnes ikke ordet tilfeldighet, eller i hvert fall ikke uforberedt tilfeldighet.

Etter en lykkelig nedovertur med sol og litt snø i ansiktet, ble det primuspannekaker og kaffe på stasjonen i regi av Frode ”Alltid Pannekake” Høyte og Gudrun ”den Gode” Dobbe. Vi fikk også nytt håp etter en kort orientering om DNT Ung. Men enn så lenge venter vi på neste Tråkk!

Takk til en super gjeng og særlig Mari og Tarjei for nok en planlegging og gjennomføring i beste klasse!

Kommentarer

kommentarer