Heldags på heia, lørdag 19. oktober 2013

Etter en fredag med flott høstsol fra skyfri himmel var det jo litt skuffende at denne lørdagen skulle bli overskyet, og ikke minst at gradestokken bare viste 2-3 plussgrader. Så etter en lang og varm sommer - og hittil mild høst, var det bare å ”hoppe i det” og hente fram ullklærne fra skapet igjen!

Turlederne møtte opp på Tomta nede i sentrum for å sørge for at turdeltakerne ikke skulle kjøre seg vill på vei opp til turens utgangspunkt J! Og litt over kl 12.00 svingte hele 4 biler inn på tunet til Anny Haabesland. Vi var 10 stk. som var klare for tur! Men først på programmet stod litt historie inne i verkstedet til Anny. Det var deilig å få varmet seg litt før avmarsj ut i skogen. Anny viste oss en DVD om restaureringsarbeidet på gården sin, Bakken. Hun overtok denne gården på odel i 2001. Da var bygningene svært forfalne. Hovedhuset var faktisk så luftig at det på en vinterdag da hun kom opp der hadde blåst snø inn i huset! Så ventet to år med mye jobbing og flere håndverkere i sving før hovedhuset kunne stå ferdig totalt forvandlet. Det var virkelig gøy å se hvor flott alt ble!

 

Etter en liten matbit satte vi i gang med en ikke helt planlagt aktivitet. Anny hadde sådd et stykke plen som egentlig burde ”tromles” etterpå. Hun fikk en idè om at 20 bein kunne være til nytte. Så vi stilte vi oss på ei lang rekke og ”tråkket” ned hele stykket. Dette ble jo ganske morsomt, og vi følte oss virkelig som ei Tråkk-gruppe i ordets rette forstand!

 

Så bar det etter hvert innover i skogen på stier og veier på kryss og tvers. Det var gitt beskjed til de lokale elgjaktlagene om at vi tråkkere ville være på ferde på Håbeslandsheia denne dagen. Så det store spørsmålet var jo om vi ville greie å skremme vekk skogens konge, eller om vi ville få et glimt av den? Vi så ingen elg eller andre dyr, kun en ensom jogger på en av veiene. Litt seinere hørte vi 3 varselskudd som betyr at det er skutt elg, så da var nok elgen på andre kanter av heia enn der vi var denne dagen.

 

Midt inne i skogen tok vi også en liten avstikker for å se på restene av det som skal ha vært en gammel husmannsplass fra 1800-tallet Det var jammen ikke så lett å forestille seg at det i svunnen tid hadde bodd folk på dette gjengrodde stedet!

 

Omsider nådde vi målet vårt som var Håbsåsen på 233 m.o.h. Og jeg tror ikke det var noen som var skuffet over utsikten! Der var det også en flott bålplass, og vi koste oss virkelig med spidding av pølser og andre godsaker! Og som vi alltid pleier på Tråkk-tur så fikk vi med oss et godt Guds ord på veien! Faktisk så greide vi ved hjelp av bålet å holde varmen i oss ganske godt også. Men etter hvert var vi likevel klare for å komme oss ned i sivilisasjonen og innendørs igjen. Hjemturen gikk ned en annen og raskere vei, så det føltes bare som ”et hopp og et lakk” før vi var nede i bygda igjen.

 

Nå var det klart for fest i Selmas rødmalte, koselige hus oppe på Fjellheim J! Gledelig var det at ingen drog hjem etter skogsturen. Og antallet økte fra 10 til 11 stk. Inne var det dekket langbord og ordnet til på beste måte. Men alle var så mette etter alle pølsene at kveldens meny, kyllingsuppe, måtte vente litt. Vi fikk aktivisert oss litt med en gøyal ordlek. Så da den deilige suppa kom på bordet litt seinere, så hadde vi virkelig appetitt igjen!

 

Praten gikk livlig i den lille stua utover kvelden, og vi koste oss med kaffe, is, sjokoladekake og annet lørdagsgodteri.

God underholdning stod også på programmet. Først ble vi overrasket med sang og gitarspill av selveste siger/songwriter Ole Kristian Aardalen. En ”rød tråd” i sangenes innhold var kjærlighet, så det gjorde jo at vi fikk litt romantiske tanker der vi satt! Etterpå var det klart for kveldens store quiz – geografikonkurranse om Birkenes kommune. Quizen var, kanskje ikke overraskende, forfattet av Birkelands store sønn, Tor Sigurd Skåre. Den inneholdt hele 13 spørsmål for å teste våre kunnskaper. Kveldens vinner ble heldigvis en av de ”innfødte”. Men når vinneren heller ikke hadde mer enn 7 rette, så må man vel si at vanskelighetsgraden på denne quizen i alle fall var høy nok!

Flere timer med frisk luft gjør jo også spreke tråkkere trøtte. Så selv om alle virkelig så ut til å finne roen på heia, så var det etter hvert tid for å vende nesa hjemover. Jeg tror alle var enige om at det hadde vært en flott og vellykket dag på Håbesland! Godt med en hel dag borte fra bylivets mas og jag. Og da jeg våknet søndag morgen til regn, sludd og noen snøfiller i lufta, så tenkte jeg: Selv om sola glimret med sitt fravær, så var vi jammen heldige med været på turen vår!

Tekst: Oddveig Håbesland
Foto:   Erlend Hareide

 

Kommentarer

kommentarer

0 svar

Legg igjen en kommentar

Lyst til å delta i diskusjonen?
Føl deg fri til å bidra!

Legg igjen en kommentar