Hornelen og Frøysjøen i Ytre Nordfjord

Vi var en god gjeng på 16 personer som helgen  13.-15. september dro på tur til Smorehamn hvor vi skulle overnatte på Smørehamn handelsstad, en idyllisk og nyrestaurert sjøbod lengst ute pa Bremangerlandet.. Hovedmålet for turen var fjellet Hornelen, europas høyeste sjøklippe, 860 meter over havet..

3 personer dro i hurtigbåt oppover, mens resten kjørte i bil.. Og vi som kjørte i bil, kjørte forbi en av de nyeste veiene som er laget i Norge, nemlig bremangersambandet del 2.. Bremangerlandet fikk fastlandsforbindelse allerede i 2002, da bremangersambandet del 1 og den undersjøiske Skatestraumtunellen gjorde det mulig og kjøre fergefritt fra fastlandet og over til Bremangerlandet.. Det var likevel ved åpningen av bremangersambandet del 2 og den undersjøiske Vingetunellen pa 4800 meter som gjorde dette sambandet komplett.. Denne strekningen ble åpnet i mai 2013, og dette har fort til at turen fra Bremangerlandet til kommunesenteret Svelgen, og dermed også Førde og Bergen er blitt redusert med ca. 1 time.. Dette hadde jo vi stor glede av, men for dem med GPS i bilen ble det en litt forvirrende opplevelse siden strekningen er sa ny at den ikke er plottet inn i GPS systemet enda.. Og til tross for at GPS systemet pep og protesterte mot at vi kjørte rett gjennom et fjell uten vei sa fant vi frem..
 
Smørehamn Handelsstad var en perfekt overnattingsplass, som virkelig var restaurert med kjærlighet og omtanke.. Hele skallet på huset var stort sett beholdt i sin opprinnelige form, mens det innvendig var laget 5 leiligheter med meget god og moderne standard.. Den største av leilighetene ble brukt som felles oppholdsrom og kjøkken, og siden det var 5 leiligheter der, sa «slapp» guttene og jentene og ligge i samme leilighet…………. Jippi  
 
Dagen etter, på lørdagen, stod mange av deltakerne opp grytidlig og ble med verten av handelsstaden på båttur for å trekke krabber.. Dette var tydeligvis en populær aktivitet, og de små båtene gikk i skytteltrafikk frem og tilbake med krabber.. Og jeg kan garantere at hverken jeg eller mange andre av trakkerne hadde sett så mange krabber på en gang før.. Etter dette var det frokost og avreise til Hornelen..
 
Vi startet og gå ca. klokken 12, i skodde og regn, og jeg tror det var veldig få av oss som visste hvor langt og krevende det egentlig var.. 860 meter over havet er jo tross alt bare halvannen gang til ulriken.. Men det var bløtt, det var sleipt, det var mye opp og ned og det var mye mye mye ur som var vanskelig og gå på.. I tillegg til var det også en del klatring rett for toppen.. Dette gjorde at mange etterhvert snudde, og av de 16 som startet var det bare 7 som nådde toppen.. Og det kunne nok vært adskillig færre også hvis det ikke hadde vært for meget god hjelp fra styret.. De hjalp de svakeste av oss med bæring, og passet alltid på at ikke noen gikk aleine..
 
Toppen var nok en liten skuffelse, siden det var mye tåke og ikke så mye utsikt.. Men en fantastisk opplevelse var det likevel med toppen, der la det en liten steinbu hvor vi akkurat fikk plass til alle 7, og vi kunne dermed spise maten var innendørs mens det var kaldt og vindfullt utendørs.. Og jeg tenkte umiddelbart på Hellbillies sin lat, «Krasafaren steinbu».. Det var nesten identisk, bare se på koret her:
 
 
                                   Då kjem eg te ein krasafaren steinbu
                                   Eine veggen siggji ut og taket nokolein
                                   Satt meg ned og fann fram nista, vat og
                                   kald så kroppen rista
                                   Likevel var eg glad…..
 
 
Turen ned fra fjellet var også svært lang og strabasios for noen av oss, men vi nådde ned til klokken halv ni, rett før mørket senket seg.. Heldigvis hadde de som snudde laget klar middagen til vi kom ned, og resten av kvelden ble en stor fest med mye god mat og godt sosialt samvær..
 
Dagen etterpå ble en rolig dag.. Noen var ute i båt, noen gikk en liten fjelltur og noen bare slappet av.. Med andre ord, en perfekt dag.. Dessverre måtte vi reise hjem klokken 17, men jeg kommer gjerne tilbake