Topptursamling på Leirvassbu 27.april-1.mai

Leirvassbu, topptur og samling: Hver for seg er de ord med gode konnotasjoner og sammen gir de det lille eller store ekstra.

Prosedyren var omtrent den samme som for to år siden: Bo i telt/lavo på Leirvassbu, gå på toppturer i nærheten og spise middag og dusje inne. Vi delte oss sånn omtrent 50/50 inn i “nybegynner” og “erfaren”, og turene for de to gruppene var litt forskjellige.

For å ta toppene først: De erfarne var på Midtre Høgvagltind, Kyrkjeoksle, Surtningstinden, Stetinden (hvor vi gikk langs den fine eggen for å komme dit) og, kronen på verket, Storebjørn. Nybegynnerne var på Midtre Høgvagltind, Surtningstinden og Semelholstind.

Det er på veldig mange måter noe eget med å bo i telt om vinteren. Frokost ute i vårsola er det beste med å bo ute, det verste er kanskje at det kan være litt kaldt å sove sånn på snøen.

Turene gikk for seg i sedvanlig(e) stil(er), både opp og ned. Det var mindre snø og mindre skredfare enn for to år siden. Derfor var det ekstra stas at de erfarne kom seg opp på Storebjørn via en fiffig rundløype forbi Surtningstinden, opp Sandelvbreen og opp på baksida til Storebjørn, i steden for den vanlig løypa til Storbjørn.

Akkurat som for to år siden var kanskje entusiasmen størst i nybegynnergruppa, da de erfarne nok var litt mer blaserte [(etter fransk blasé ‘overmettet, sløvet’) sløv, likeglad overfor opplevelser som ville gjort inntrykk på andre].

Som det heter i salmen Sorgen og gleden de vandre til hope (Kingo), har alt en (mektig) slutt:

Velde og visdom og timelig ære,
styrke og ungdom i blomstrende vår
høyt over andre kan hovedet bære,
faller dog av og i tiden forgår.
Alle ting må
enden oppnå,
himmelens salighet ene skal stå.

Det siste døgnet blåste det så mye at den ene kvinnelavoen revna litt. Lavoens beboere sov derfor inne, mens de gjenværende tøffingene koste seg ute i vinden. På grunn av vinden ble det heller ingen topptur på 1. mai, så vi kom desto tidligere hjem til regnet i Oslo.

Tusen takk for grundig og trygg turledelse, spesielt til hovedturleder Tarjei!

Skrevet av Anders Løland

Kommentarer

kommentarer