OSLO

BLI MED PÅ TUR | påmelding e-postliste

Velg lokallag du ønsker å motta nyhetsbrev fra:

Utvalgte turer

SE ALLE TURER OG AKTIVITETER

KOMMENDE TURER

SE ALLE TURER OG AKTIVITETER

TURRAPPORTER

Båltur til Sognsvann

Hele 30 stykker møtte opp for bålkveld tirsdag denne uken. Det var mildt i været og det var ikke bare vi som hadde tatt turen til Sognsvann denne kvelden. Nesten alle bålplassene var allerede tatt før vi kom frem, men innerst ved enden av vannet var det en stor fin plass som vi slo oss […]

Hele 30 stykker møtte opp for bålkveld tirsdag denne uken. Det var mildt i været og det var ikke bare vi som hadde tatt turen til Sognsvann denne kvelden. Nesten alle bålplassene var allerede tatt før vi kom frem, men innerst ved enden av vannet var det en stor fin plass som vi slo oss ned på.

Det ble både pølser, pinnebrød, sjokolade, potetgull m.m, og de siste holdt koken helt til klokka ti da vi fant ut at det var på tide å vende nesa hjemmover.

Tørr vandring i Asdøljuvet

God stemning i tørrlagt juv, en fin høstsøndag.

Tidlig søndag morgen troppet 12 turklare mennesker opp på Fjellhaug skoler for avgang til Asdøljuvet. En tok seg fram fra motsatt retning på egenhånd, så med på turen var 13 blide sjeler.

Den tørre sommeren hadde gjort sitt for å tørke ut elva i bunnen av juvet, så det var kjedelig lite vann og ingen som ble våte noen steder. Men glatte steiner og sleipe høstblader stilte likevel krav til kreative balansekunster og positivt samarbeid under veis. Etter vel overstått juving ble byrden tyngre å bære for mange med ekstra steiner i bagasjen de siste metrene opp til vannet. Disse steinene ble brukt til å lage en sjusteinsovn for å steike hovedretten i. Alle måtte trø til da maten skulle tilberedes, og det ble både forrett bestående av melon med spekeskinke, lammesteik til hovedrett, og appelsinbrownie til dessert. Det smakte helt fortreffelig!

Etter kokkelering, prat og spising, var det å pakke sekkene og snu nesa hjemover. En annen vei ble utprøvd på tilbaketuren, en fin sti gjennom tjukkaste skogen.

Takk for en flott tur!

Klatrekveld på Skullerud

Høyt henger de og blide er de 🙂

Vi forsøkte å invitere til klatrekveld på nytt. Litt dårligere oppmøte enn forrige gang, men så lenge det er like mange deltakere som turledere, er det jo bra 🙂

De 2 som møtte opp fikk klatret mye, og var møre og slitne når vi var ferdige med kvelden. Det frister til gjentakelse, og håper på at enda flere melder seg på neste gang.

Mari og Tarjei

Orientering ved Sognsvann

God innsats og stor iver!

En av sensommerens mange fine ettermiddager, nærmere bestemt 4.september, troppet 17 personer opp for å lære litt mer om kart og kompass. Både teoretisk og praktisk del ble gjennomført. Med utgangspunkt i en litt bortgjemt kolle inne i skogen, hadde vi stjerneorientering, slik at alle fikk prøve seg på både vanskelige og litt enklere poster. Innsatsen var meget god og mange ble både varme og svette. Etter en liten samling til slutt med næring for både kropp og sjel, fant vi veien tilbake til Sognsvann, der de tøffeste (svetteste?) fikk seg en dukkert.

Turlederne takker for upåklagelig oppmøte og innsats fra samtlige, og håper at kunnskapen blir vedlikeholdt og kommer til nytte.

Mari og Tarjei

Kanotur i Sverige på jakt etter svenske tilstander.

Vi kommer fram til Silverlake Camp i skumringen og begynner å slå opp lavvoene våre. Thomas vil sove ute. Jeg vurderer å si at det er livsfarlig, det er svenske tilstander her, men kommer på at jeg kanskje bør holde fantasiene mine for meg selv.

Vi sitter inne i den ene lavvoen. Lyset fra hodelyktene gir en sparsom belysning, akkurat nok til å lage pasta bolognese. Jeg har hørt at man blir vakrere i dårlig lys, siden hjernen fyller ut det den ikke får med seg slik den vil.

Er det nok mat? Det blir ikke plass i kjelen til all pastaen vi har kjøpt, så vi får ikke kokt så mye vi hadde tenkt, og det virker som alle er forsiktige med å forsyne seg. Vi deler broderlig og søsterlig. Jeg tror alle får omtrent like mye. Det blir helt tomt, men er alle mette? Det nytter ikke å spørre, for ingen vil klage. Og alle vil at de andre skal få nok. Det er da man vet at man er på tur med en så bra gjeng som det går an. Og alle har jo med litt egen proviant man kan supplere med hvis man trenger.

Det har begynt å regne ganske kraftig. Godt vi rakk å sette opp lavvoer før det startet. Vi legger oss, og jeg sovner til regnet som slår mot lavvoen, her er det tørt og varmt.

Jeg våkner av at jeg fryser på føttene, det regner fortsatt, og jeg vil ta på meg noen ullsokker, men uten å åpne soveposen. Det er overraskende vanskelig, men jeg får det såvidt til, før jeg sovner igjen. Kanskje jeg må få meg en tykkere sovepose.

Morgenen etter er det strålende sol. Vi pakker ned lavvoene, spiser og er klare for å padle. Thomas og Martin har allerede funnet tonen:
«Du må passe på så du ikke velter da», sier Thomas ertende til Martin.
«Det er du som må passe deg, nå kommer jeg og velter deg», svarer Martin og manøvrer kanoen sin mot sammenstøt. «Du må være forsiktig, jeg har en gjest i kanoen!» Han mener Ingeborg. Og det har vi jo forsåvidt alle, for ingen er alene i kanoen sin.

Martin styrer unna i siste sekund. Men stemningen er iallfall satt og Martin og Thomas sørger for underholdningen på resten av turen.

Anders foreslår at vi skal padle nordover og opp til Vårviks kyrka, vi gjør det og litt før lunchtid går vi i land for å utforske øya. Her har det ligget kirker i nesten 1000 år, sannsynligvis har man lagt kirken slik at alle som bor rundt denne delen av Vestre Silen skulle kunne ro for å komme til gudstjeneste, og det er et historisk sus over det når vi går i land slik folk har gjort i nesten tusen år. Dessverre er det ikke noen gudstjeneste her i dag, siden det er lørdag, og dessuten er været så bra at det nesten er like greit. Vi spiser litt og padler sørover igjen.

Langs hele Dalsland Kanal, et relativt stort område, er det laget campplasser man kan benytte. Totalt over 100 stykker. Disse har gjerne en gapahuk, en utedo og en bålplass. Det finnes til og med en app som viser hvor alle campene ligger. Vi har også fått et kart hvor de er avmerket, og har sett oss ut en camp som ligger på sydspissen av en odde. Antakeligvis har vi utsikt over store deler av vannet om vi slår oss til der.

I høysesongen er ulike vann forbundet med sluser, men vi er her såpass sent at vi ikke kan benytte dem. Men når vi kommer til en sluse så tar sterke karer ansvar for bæringen, går i skytteltrafikk og vipps så er de fem kanoene over på andre siden. Før vi entrer kanoene igjen, tar vi en liten helsesjekk:
«Er det noen gnagsår eller muskelstrekk? Ingenting?» Jeg føler jeg må være på tilbudsiden, så jeg fortsetter: «Vi har førstehjelpsutstyr, vi har lege (to faktisk), bare å si fra om det er noe!» Dette framkaller litt spredt latter, men ingen har noen skader så langt, og det er jo bra.

Vi padler videre og for første gang på turen ser vi andre kanoer på vannet.

Framme ved camp er det dessverre ikke så idyllisk som vi trodde. Her har de innfødte hugget ned alt av småskog, og bare latt det ligge, så det virker egentlig mest som vi er på et gigantisk hogstfelt. Er det dette som er svenske tilstander? Mulig det er fordi høysesongen er over, og de skal rydde til neste sesong, men det er iallfall ikke vakkert nå. Det er ganske mye vind også, så vi bestemmer oss for å padle videre til en annen camp lenger sør.

Da vi kommer til det stedet neste camp skal ligge, så finner vi ingenting. Bare tett skog der den skulle ligget. Har noen stukket av med den? Vi leter, sender en ekspedisjon i land, men de finner ingenting. Så sjekker vi appen, og der er campen tegnet inn et godt stykke lenger sørover. Så kartet er nok feil, og det er vanskelig å gjøre noe med, så vi padler videre til der campen faktisk ligger.

Campen er lett å finne, og vi rekognoserer litt for å finne beste sted å slå opp lavvoen. Noen vil sove i gapahuken, og Thomas setter opp hengekøyen sin. Fire av gutta drar over til en øy i nærheten for å bade der.

Jeg ser kanoen komme tilbake med tre av gutta som padler frenetisk uten at hastigheten er spesielt imponerende. Kanoen rugger noe voldsomt som om den kan kantre når som helst. Holder de på å vippe, er det med vilje? Da ser jeg Even i vannet bak kanoen, og hører en av de andre guttene: «Du gjør det ikke!» Og det kan se ut som Even ikke tar sjansen, for han slipper taket i kanoen og svømmer til land. Så følger en intens diskusjon om Even kunne veltet kanoen eller ikke og hvilke konsekvenser det ville hatt, før gutta går og skifter og vi starter å lage middag.

Når det begynner å mørkne tenner vi bål på bålplassen. Vi steker epler fylt med sukker, smør, kjeks og kanel. Noen får det til, mitt eple er ikke så mykt som det skulle være, tror jeg tok det litt tidlig.

Martin har med en sag, som egentlig bare er et kjede med en tråd i hver ende til å holde i, og alle må sage en kubbe på tid. «Kom igjen, du må også!» Og jeg må til pers, det er ganske tungt, jeg kjører på, muskelen begynner å skjelve, men gjennom skal jeg uten pause, og til slutt går det. Sikkert ikke raskeste tid, men selv om vi sier vi tar tiden, så gjør vi ikke det likevel. En konkurranse i all vennskapelighet.

Thomas kommer og Martin utfordrer ham selvfølgelig. Thomas har ikke sett hvordan vi andre har saget og må prøve diverse stillinger, under sagkrakken, over, på siden, hvor er det best å sage? Han ender med å stå oppå sagkrakken. Han er rask. Martin går bort og presser kubben nedover, slik at friksjonen øker. Thomas sier: «Nei, nei, nei» og Martin slipper. Han fullfører ganske kjapt, men vanskelig å si hvem som faktisk er kjappest. Så er det Ingeborg sin tur, hun fullfører til stor applaus fra gutta.

Neste dag våkner jeg av at det er stor ståhei utenfor lavvoen.
«Hvem er det som sover i lavvoen», er det en som spør.
Så begynner den ene veggen å falle, noen tar opp teltplugger og hele lavvoen er i ferd med å falle sammen. Mari er nesten ferdig med å pakke, hun kommer seg ut.
Det er åpenbart tid for å stå opp, før hele lavvoen kollapser. De tar ikke alle pluggene, så det er fortsatt nok plass til å pakke for oss som er igjen, men litt trangt blir det.

Når vi kommer ut, skylder de på Thomas:
«Det var hans idé, vi snurret ham rundt og rundt i hengekøya hans og så sa han at vi heller skulle ta lavvoen.»
«Nei, nei, nei, det er ikke sant», svarer Thomas.
«Vi hadde egentlig planer om å kappe ned hengegøya di», sier Martin. Og jeg smiler litt inni meg, for disse gutta sier alltid at de skal gjøre slemme ting, men når alt kommer til alt, så er de bare snille.

Neste dag har vi bare sjarmøretappen igjen. Mari og jeg pakker ned lavvoen og snart er vi klare for å dra. Vi ankommer Skåpakiosken, hvor vi har avtalt henting av sjåfører og kanoer. Thomas kjøper is til Martin, det er en is som ser ut som et troll. Det er en kombinasjon av en vennskapshandling og fornærmelse, og det er jo sånn det skal være, i vennskapelig krangling går vennskap og fornærmelser hånd i hånd.

En veteranbil cruiser opp på plassen utenfor kaféen, og vi må beundre den litt. Kanskje det er dette som menes med svenske tilstander?

Kanoutleieren kommer og henter sjåfører og kanoer og en halvtime senere sitter vi i bilene våre. Da begynner det å høljeregne, men vi har vært så utrolig heldige med været. Det har bare regnet natt til lørdag og nå etter at vi er framme.

Nok en tur som frister å gjenta til neste år.

Stisykling i Trysil

Fredag ettermiddag satte vi kursen for Trysil og en helg med fart og spenning. De fleste dro fra Oslo, men også et par fra Trondheim fant veien. Da vi kom frem fant vi oss til rette på hytta og lagde blomkålsuppe. Strikketøy ble funnet frem og noen tok en dukkert i boblebadet, samt en tur […]

Fredag ettermiddag satte vi kursen for Trysil og en helg med fart og spenning. De fleste dro fra Oslo, men også et par fra Trondheim fant veien. Da vi kom frem fant vi oss til rette på hytta og lagde blomkålsuppe. Strikketøy ble funnet frem og noen tok en dukkert i boblebadet, samt en tur i badstua før vi fant sengene.

Lørdag startet med en god frokost før vi satte oss på syklene. Noen syklet opp til toppen av slalombakken, mens andre startet dagen i Gullia – parkområdet med stier i ulik vanskelighetsgrad. Noen hadde med egen sykkel, mens andre leide. Vi fikk litt sludd som etterhvert gikk over i regn, men det virket ikke å prege humøret. Vi møttes alle til lunsj hvor noen bestemte seg for å dra til hytta. Andre fortsatte noen flere runder. Lørdag kveld lagde vi taco og koste oss med kake og snacks. Vi spilte brettspill, hadde mimekonkurranse, lekte “fire menn i sofaen” og generelt sett koste oss.

Søndag våknet vi opp til sol. Vi bestemte oss for å ta dagen i skitrekket og løypa Magic moose. Magic moose er ei sykkelløype med stolheis som går ned slalombakken med doserte svinger, humper og mindre hopp. Det er lett å få høy fart, og nettopp det fikk flere av oss kjenne på. Det ble noen knall og fall og én var faktisk så uheldig å brekke kragebeinet etter å ha kjørt ut i en sving. Det ble derfor en tur på legevakta og både morfin og lokalbedøvelse. Men det var en tøff gjeng på tur, så alle møtte opp til turavslutning og middag på Peppes Pizza før vi vendte nesa hjem.

Takk for en adrenalinfylt helg!

Marte og Dag Harald

Storweekend i Hemsedal 2018

Tradisjonen tro fikk vi en flott skihelg i Hemsedal i februar. Med godt føre og gode folk ble det mange flotte minner i løpet av ei kort helg! Fredag ettermiddag og kveld ankom vi Hemsedal og KRIK-senteret fra Oslo, Bergen og andre deler av landet. Etter en varm kveldsmat fikk vi et ord for dagen, […]

Tradisjonen tro fikk vi en flott skihelg i Hemsedal i februar. Med godt føre og gode folk ble det mange flotte minner i løpet av ei kort helg!

Fredag ettermiddag og kveld ankom vi Hemsedal og KRIK-senteret fra Oslo, Bergen og andre deler av landet. Etter en varm kveldsmat fikk vi et ord for dagen, og kvelden gikk med til å planlegge morgendagens turer og hilse på gamle og nye turvenner. For noen var det første gang i Hemsedal med Tråkk, mens andre hadde deltatt mange ganger tidligere.

Lørdag fikk vi fin temperatur, oppholdsvær med glimt av sol og fine forhold i Hemsedals oppkjørte langrennsløyper. En gruppe dro avgårde for å teste toppturforholdene øst for KRIK-senteret, mens en større gruppe dro til Gravset for å bruke varmestuen der som utgangspunkt for turet i ulikt lengde og tempo i preparerte langrennsløyper. Enkelte dro også til Hemsedal alpinanlegg for å bruke dagen der. Etter en lang dag ute var toppturgruppa svært fornøyd med årets føre og snøforhold, som ga mulighet til mye fin nedfart. I langrennsløypene var det også fine forhold i år. Etter tur var det langrenn på TV for de som ennå ikke hadde fått nok, og utendørs boblebad eller samling i smørebua for de som ville fortsette ute. Etter en god middag samlet vi oss til ord for dagen og vitnesbyrd i loftstua, før kvelden fortsatte med dans, quiz og kjekt sosialt samvær ut i de små timer.

Søndag dro vi ut igjen for å teste nye langrennsløyper rundt Gravset, og toppturgjengen tok sikte på ny tur. Vi fikk en fin vindstille dag ute med noe sol og flotte snøforhold. På ettermiddagen pakket vi sammen og reiste hjemover hver til vårt.

Vi er takknemlige for ei helg med nydelige skiforhold og fellesskap i Tråkk! Planlegging av neste års Hemsedalshelg er faktisk allerede igang.

Sykkeltur til Danmark i pinsen!

Pinsehelgen satt 9 tråkkere kursen mot København med forventninger om å nyte dansk sol, natur, sykkelveier, badevann og iskrem. Dessverre var det ikke plass til oss på danskebåten, men turlederne stilte villige bilene sine til disposisjon. Etter noen timer på veien ankom to røde, norske biler med en rød sykkeltilhenger, turens første overnattingssted. Lørdag spiste […]

Pinsehelgen satt 9 tråkkere kursen mot København med forventninger om å nyte dansk sol, natur, sykkelveier, badevann og iskrem. Dessverre var det ikke plass til oss på danskebåten, men turlederne stilte villige bilene sine til disposisjon. Etter noen timer på veien ankom to røde, norske biler med en rød sykkeltilhenger, turens første overnattingssted.

Lørdag spiste vi en god dansk frokost før vi tråkket ut på sykkelveiene. De sprekeste satte sykkelkursen rett mot Roskilde. Noen av oss valgte å spare beina litt den første dagen og syklet innom København sentrum før vi tok tog videre til Roskilde. Vår danske turguide Nicolai ledet hele gruppen videre fra Roskilde i retning Kulhuse. Turen gikk langs landeveien mellom grønne og gule åkre og på rotfylte skogstier. Heldigvis kom det en liten regnskur, så vi fikk brukt regntøyet vi prioriterte plass til i bagasjen.

Vi rakk MS Columbus sin siste tur over fjorden den kvelden, til Sølager. Til opplysningen er denne fergen opprinnelig norsk. Bygget på Fredrikstad Mekaniske Verksted og seilte på Glomma fram til 1962.

Etter 7 og 11 mil på sykkelsetet var det godt å køye i Frederikssund.

Søndag gikk turen videre langs kystruten mot Helsingør. Vi fikk med oss Gudstjeneste i Melby kl. 10.00 hvor vi fikk øvelse i både forstå og synge på dansk. Deretter gikk turen videre langs solfylte danske strender, med nydelig iskrem med guff og flødebolle. Badevannet var det ingen som dristet seg ut i.

Et sykkeldekk gikk i stykker langs skogstien, men med godt samarbeid ble slangen skiftet og reisefølget kom seg fram til Helsingør. Der syklet vi gjennom Kronborg slott, før vi spiste en bedre middag i sentrum.

Mandag satt vi igjen kursen mot København. Vi syklet langs kysten gjennom boligområder med særs flotte boliger og lukten av syriner. Sykkelhengeren ble igjen fylt med sykler og vi kjørte hjem til Norge, med en liten pause på fergen mellom Helsingør og Helsingborg.

Takk for en fin tur!

Padletur i Hvalers skjærgård, 1.-3. juni, 2018

Sol. Sommer. Mygg. Kald mat. Lite vind. Fine folk.

Tradisjonene tro skulle en Tråkkgjeng få testet ut padleferdighetene på forsommeren. Denne gangen gikk turen til Hvaler. Denne perlen helt på grensen til Sverige viste seg å være en veldig fin plass for padlere. Vi var totalt 10 personer, men måtte dele oss i to grupper ettersom noen kunne padle med egne kajakker direkte fra Skjærhalden, mens de 4 siste måtte ta til takke med en sightseeing fra ferga, før de måtte gå et lite stykke til Gjølertangen for å finne de kajakkene som vi hadde fått leie.

Det ble en kort tur fredag kveld, men klokka ble likevel mye før vi kom oss i soveposen. Det var fint å ligge i soveposen, og plutselig oppdage at månen var på vei opp over horisonten. Orange og stor. Flere benyttet det fine været til å sove ute på svabergene. Litt risiko for mygg var det jo, ettersom vinden stort sett var fraværende.

Lørdagen startet vi med padling fra vår fine leirplass på Askjærholmen, sør og deretter vestover, rundt Herføl og videre nordover mot Lauer. Det er ikke alltid like lett å finne gode campplasser som ikke er okkupert av andre, når man begynner å leite godt utpå ettermiddagen. Vi fant likevel en fin plass på Børholmen, og ble sittende på en fin plass å nyte bading, god middag, dessert, og til sist – solnedgang.

Ettersom det var fyringsforbud på Hvaler i denne perioden, ble det servert kald mat. Rå grønnsaker, ferdig stekte båtpotetet og rikelige mengder med ytrefilet av okse, ble likevel et herremåltid, som alle var fornøyd med. Det var veldig behagelig å kunne stelle til maten, uten å tenke på at maten blir kald, og at det er noe negativt. Her var alt kaldt, og slik skulle det være – godt alt sammen!

Søndagen ble det tur til Sverige! Vi padlet først rundt Søre Sandøy før vi krysset Sekken/Säcken og gikk i land på idylliske Tjurholmen. Her fikk vi 2 snaue timer med bading på sandstrand og restelunsj, før vi returnerte til Gjølertangen og Skjærhalden.

Alt i alt en helg med masse fint vær, ingen varm kaffe, mye kald mat, litt lite vind, to land og 10 fine padlere.

Håper dere alle hadde en fin tur!

Turlederhilsen fra
Mari og Tarjei

Topptursamling på Leirvassbu 27.april-1.mai

Leirvassbu, topptur og samling: Hver for seg er de ord med gode konnotasjoner og sammen gir de det lille eller store ekstra.

Prosedyren var omtrent den samme som for to år siden: Bo i telt/lavo på Leirvassbu, gå på toppturer i nærheten og spise middag og dusje inne. Vi delte oss sånn omtrent 50/50 inn i “nybegynner” og “erfaren”, og turene for de to gruppene var litt forskjellige.

For å ta toppene først: De erfarne var på Midtre Høgvagltind, Kyrkjeoksle, Surtningstinden, Stetinden (hvor vi gikk langs den fine eggen for å komme dit) og, kronen på verket, Storebjørn. Nybegynnerne var på Midtre Høgvagltind, Surtningstinden og Semelholstind.

Det er på veldig mange måter noe eget med å bo i telt om vinteren. Frokost ute i vårsola er det beste med å bo ute, det verste er kanskje at det kan være litt kaldt å sove sånn på snøen.

Turene gikk for seg i sedvanlig(e) stil(er), både opp og ned. Det var mindre snø og mindre skredfare enn for to år siden. Derfor var det ekstra stas at de erfarne kom seg opp på Storebjørn via en fiffig rundløype forbi Surtningstinden, opp Sandelvbreen og opp på baksida til Storebjørn, i steden for den vanlig løypa til Storbjørn.

Akkurat som for to år siden var kanskje entusiasmen størst i nybegynnergruppa, da de erfarne nok var litt mer blaserte [(etter fransk blasé ‘overmettet, sløvet’) sløv, likeglad overfor opplevelser som ville gjort inntrykk på andre].

Som det heter i salmen Sorgen og gleden de vandre til hope (Kingo), har alt en (mektig) slutt:

Velde og visdom og timelig ære,
styrke og ungdom i blomstrende vår
høyt over andre kan hovedet bære,
faller dog av og i tiden forgår.
Alle ting må
enden oppnå,
himmelens salighet ene skal stå.

Det siste døgnet blåste det så mye at den ene kvinnelavoen revna litt. Lavoens beboere sov derfor inne, mens de gjenværende tøffingene koste seg ute i vinden. På grunn av vinden ble det heller ingen topptur på 1. mai, så vi kom desto tidligere hjem til regnet i Oslo.

Tusen takk for grundig og trygg turledelse, spesielt til hovedturleder Tarjei!

Skrevet av Anders Løland