Pulkeventyr på Svalbard, påska 2017

"For første gang tok jeg meg i å bruke ordet "magisk" om noe jeg faktisk opplevde i virkeligheten, i mitt eget liv. Dette var faktisk en magisk tur!"

Etter 9 dager på fjellski med pulken hengende etter seg, fra Longyearbyen til Barentsburg, er inntrykkene mange. Med kameraet lett tilgjengelig, og dagens rasjon av smågodt innen rekkevidde, setter vi den ene foten foran den andre. Dagens etappe har startet.

«Lange skyfrie dager med solen som følgesvenn hele dagen og som et hjul som trillet på skrå ned fjellsidene om kvelden og skapte et gyllent skille mellom de snøkledde slettene under oss og en klar himmel over oss med alle de blå og lilla fargetonene du kan tenke deg. Om dagen var pulken vår faste kompanjong som en hund i bånd, om kvelden tilberedte og spiste vi fantastisk store og gode måltider omgitt av kreative snøkonstruksjoner før vi krøp slitne og fornøyde godt ned i soveposen og pakket oss godt inn mens vi gled inn i drømmeland bare avbrutt av isbjørnvakt.»

Etter en god lunsj, og mange fine bilder, slår vi leir, og tildeling av teltplasser blir raskt unnagjort. Tørt tøy, telt, kuldegrop, middagsgrop og do. Gode rutiner som ble mer og mer strømlinjeformet ettersom dagene gikk. Den gode gamle tresaga fikk sin renessanse når den hardpakkede snøen skulle formes. Kreative kunstverk på do og humoristisk utforming av «gul stein» til guttene, skapte mye oppmerksomhet og latter.

«Jeg var lykkelig i ca 230 av 240 timer, og det må jo være ganske god uttelling.»

Litt kalde kvelder hører med, selv om sola nesten var oppe hele døgnet. Når fjellene tillot det gikk sola gjerne ned flere ganger samme kveld. Under nattvandringen fikk vi sett et annet lys, og en annen stemning. Sola var borte, men lyset fant fjellene. Vi ventet på månen, men skyene hindret den i å finne oss.

«Det fantastiske solnedgangene, spesielt de kveldene hvor vi hadde skyfri himmel kommer jeg nok alltid til å huske.»

Vi speidet etter bjørnen, der vi fikk en time for oss selv, midt på natta. Sikkerheten var ivaretatt, ingen bjørn kom, og alle sov trygt. De mektige formasjonen gir en følelse av frihet og glede. De lange dalene brytes opp av tverrdaler, flotte fjell, fjorder og breer. Fridtjofbreen var flott. Brefronten med sin oppsprekking, og det kritthvite teppet som lå foran oss, og som inviterte oss til å lage helt ferske spor.

«En tur som jeg aldri vil glemme, og som alltid vil være med i minnet.»

Barentsburg ble avslutningen på turen, der både guiding, tilfeldig innslag av hvithval i fjorden og innendørs middag, sto på programmet. Det var et verdig punktum på en veldig fin tur, i et majestetisk landskap, med et trygt og godt turfølge.

«Gode opplevelser med fine folk i en fantastisk natur. Nærhet til Gud og skaperverket. Mestringsfølelse. Stolthet.«

 

«Hvis himmelen er like vakker som dette, er det verdt å kjempe for!»

 

«Jeg sitter igjen med stor takknemlighet over å ha fått være med på dette.»

Turlederhilsen fra Mari og Tarjei.

Kommentarer

kommentarer