Skitur over Hardangervidda

Etter mye planlegging, søvnløse netter og spente mager, var det endelig tid for tur over Hardangervidda. Samtlige løfter ble innfridd og alle var mer enn fornøyd, selv om noen hæler nok trenger at par dagers pause fra skiskoene.

Egentlig er denne turrapporten helt unødvendig. Bilder sier så mye mer.
Selv om noen sier at radioen har de beste bildene, tror jeg det skal
jobbes mye med denne teksten for at den skal overgå virkeligheten.

Det er lørdag morgen, og YR melder om bra vær, med økende vindstyrke
utover dagen og natta. Vi har overnattet i banemesterboligen på Finse
og alle har tatt farvel med en myk og god madrass. Vi starter jevnt og
rolig, men skjønner fort at å holde gruppa samlet krever tydelige
beskjeder. Noen er mer lysten på høy fart enn andre, og slik er det
gjerne første dagen. Vi slår leir etter kun halvannen mil, for å kunne
ha tid til å etablere første camp skikkelig, samtidig som dette var en
av de få plassene vi er sikre på at vi er i ly av vinden som var
varslet. Dette er en tur som er åpnet for de som ikke har så mye
erfaring fra telting vinterstid, så vi bruker den ekstra tiden til å bli
trygge på hvordan vi etablerer camp. Både teltplass, do og spisegrop
ble etablert uten problemer. Snøsmelting, matlaging og holde-varmen-dans
ble alt gjennomført før vi strammet bardunene og krøp ned i posen.
Vinden kom, og herjet med teltene gjennom natta, men alt utstyr klarte
seg fint, og vi fikk flere timer med søvn før neste dag startet.

Resten av turen ble en ren parademarsj, hva været angår. Når det
meldes motvind, og det blir medvind, og skyet blir til skyfritt, da er
det lov til å smile. Ettersom første dag ble litt kortere enn planlagt ,
ble de tre neste tilsvarende lengre. Vi gikk gode to mil de neste to
dagene, og turdeltakere ble gruppevis utfordret til å lede resten av
følget gjennom dagen. Dette ble gjennomført meget bra, og det var aldri
noen spørsmål om vi var på riktig vei eller ikke. Halvparten av oss
hadde sekker, og resten pulker. Dette gav en god fleksibilitet, slik at
interne bytter kunne bidra til avlastning av stive og slitne skuldre.
Etter åtte-ti timer på ski hver dag, er det rimelig at kroppen blir litt
mør og stiv. Innslag av mat-overraskelser underveis, gjorde at humøret
nådde nye høyder. Pannekaker, egg og bacon og påskeegg med smågodt
skapte alle jubel i leiren.

Når dag fire startet med egg og bacon, og nedpakking av teltene for
siste gang var unnagjort, var vi klar til å ta fatt på turens lengste
vann, og nesten tre mil på ski. Heldigvis hadde vi ei varm seng, varm
dusj og treretters middag på Kalhovd i andre enden av dagen, så vi kunne
tillate oss å gå litt lenger. Det var en trøtt gjeng som klokka syv
satt seg ved middagsbordet og fikk servert noe helt annet enn real
turmat. Dette var godt. Etter litt kjapp informasjon var veien kort til
senga.

Siste dagen avsluttet turen med flott nedkjøring fra Kalhovd til
Steinsbøe. Enkelte pulker fikk testet stabiliteten sin skikkelig, og
måtte ha litt hjelp til tider. Etter god utsikt til Gaustadtoppen, fine
nedkjøringer og en liten taxitur til Mæl, bar det østover med
Rjukanekspressen. Alle var veldig godt fornøyde, og hvis du spør oss
turledere, tar vi gjerne med samme gjengen på tur igjen. Dette var en
alle tiders tur. Takk for alles bidrag til en minnerik tur.

Mari og Tarjei

Kommentarer

kommentarer

0 svar

Legg igjen en kommentar

Lyst til å delta i diskusjonen?
Føl deg fri til å bidra!

Legg igjen en kommentar