TRØNDELAG

BLI MED PÅ TUR | påmelding e-postliste

Velg lokallag du ønsker å motta nyhetsbrev fra:

Utvalgte turer

KOMMENDE TURER

SE ALLE TURER OG AKTIVITETER

TURRAPPORTER

Jonsokfeiring 23. Juni 2018

Jonsokfeiring 23. Juni 2018

På laurdagskvelden 23. Juni møtte det opp ein god gjeng til god gjeng til Jonsokfering, eller sankthansfeiring som dei seier enkelte stadar. Alle (håpar vi) fann fram til stranda til tross for advarslar om at området var stengt for gravearbeid litt oppom stranda.

Veret var typisk trøndersk, ganske grått, lite bading vart det, men flott til å fyre bål. Vi hadde «medbrakt» ved, og sidan rabarbraen skal vere best før Jonsok vart det ordna med pai. kaffi, marshmallow, sjokolade og anna dukka opp og vi praten gjekk utover kvelden

Downhill i Åre 25.-27. August 2017

Downhill i Åre 25.-27. August 2017

Lovlig seint kjem ein liten turrapport frå Åretur hausten 2017.

Vi var ein liten gjeng på 3 personar som reiste til Åre for å sykle oss glade, alle som har prøvd veit nemlig at skiheis er best på sommaren.

Vi leigde oss sykkel og brukte laurdagen i bakken, 2 hadde prøvd før, medan ein var heilt fersk. Til tross for mykje vind og nokre stengde heiser var alle fornøgde og utan skader etter kvelden.

Vi ordna oss tradisjonell Svensk Falukorv etter beste evne i leiligheita vi leigde heilt i sentrum av Åre. Planen om besøk på Feviken Magasinet kom aldri forbi fantasistadiet.

Søndag var det heimveg med topptur på Storulvån undervegs. Sjølvsagt vart det også også jakt etter lokale skattar på matbutikkane i dette eksotiske nabolandet.

Topptursamling på Leirvassbu 27.april-1.mai

Leirvassbu, topptur og samling: Hver for seg er de ord med gode konnotasjoner og sammen gir de det lille eller store ekstra.

Prosedyren var omtrent den samme som for to år siden: Bo i telt/lavo på Leirvassbu, gå på toppturer i nærheten og spise middag og dusje inne. Vi delte oss sånn omtrent 50/50 inn i “nybegynner” og “erfaren”, og turene for de to gruppene var litt forskjellige.

For å ta toppene først: De erfarne var på Midtre Høgvagltind, Kyrkjeoksle, Surtningstinden, Stetinden (hvor vi gikk langs den fine eggen for å komme dit) og, kronen på verket, Storebjørn. Nybegynnerne var på Midtre Høgvagltind, Surtningstinden og Semelholstind.

Det er på veldig mange måter noe eget med å bo i telt om vinteren. Frokost ute i vårsola er det beste med å bo ute, det verste er kanskje at det kan være litt kaldt å sove sånn på snøen.

Turene gikk for seg i sedvanlig(e) stil(er), både opp og ned. Det var mindre snø og mindre skredfare enn for to år siden. Derfor var det ekstra stas at de erfarne kom seg opp på Storebjørn via en fiffig rundløype forbi Surtningstinden, opp Sandelvbreen og opp på baksida til Storebjørn, i steden for den vanlig løypa til Storbjørn.

Akkurat som for to år siden var kanskje entusiasmen størst i nybegynnergruppa, da de erfarne nok var litt mer blaserte [(etter fransk blasé ‘overmettet, sløvet’) sløv, likeglad overfor opplevelser som ville gjort inntrykk på andre].

Som det heter i salmen Sorgen og gleden de vandre til hope (Kingo), har alt en (mektig) slutt:

Velde og visdom og timelig ære,
styrke og ungdom i blomstrende vår
høyt over andre kan hovedet bære,
faller dog av og i tiden forgår.
Alle ting må
enden oppnå,
himmelens salighet ene skal stå.

Det siste døgnet blåste det så mye at den ene kvinnelavoen revna litt. Lavoens beboere sov derfor inne, mens de gjenværende tøffingene koste seg ute i vinden. På grunn av vinden ble det heller ingen topptur på 1. mai, så vi kom desto tidligere hjem til regnet i Oslo.

Tusen takk for grundig og trygg turledelse, spesielt til hovedturleder Tarjei!

Skrevet av Anders Løland

Topptur til Gjendesalpene, 1.-3. sept 2017

Fredag ettermiddag - tett og saktegåande trafikk ut av byen. Etterkvart løyser trafikken seg meir og meir opp og vi legg byen bak oss. Over fjellet har haustfargane byrja å bli synlege i lyng og bjørk, og månen kjem til syne over horisonten, dette lovar bra.

Litt over ni er alle framme på Vargbakken på Valdresflya. Vi fordeler fellesutstyr, får i oss litt mat, finn fram hodelyktene og legg i veg innover mot Leirungsdalen i det konturane av Knutshøe forsvinn inn i nattemørkret. Trafikkduren blir raskt bytta ut med susing i trea og brusing i bekkar. Etter ein god halvtime ser vi lys og blir tekne imot av turleiarane som har funne teltplass før det vart mørkt. Dei heldigaste av oss kjem fram til ferdig oppsett telt.
Etter litt praktisk informasjon om morgondagen er det berre å sette opp telta, pakke sekken til dagen etter og krype i soveposen.

Laurdag morgon står vi opp med sola, vi har ein lang tur føre oss og det er viktig å nytte dagslyset. Lufta er frisk og sola minner oss om at solfaktor og solbriller må med. På dei høgste toppane er det nysnø, håpar ikkje den gjev oss for store utfordringar på turen, det hadde vore kjekt om vi kunne nå alle fem toppane i dag!
Like over sju leirar vi etter den tørraste vegen over myra før vi startar oppstigningen til dagens første topp, Bukkehåmåren. Første spor av snøen som kom i natt ser vi på om lag 1800 meter, og sidan sola neppe fjernar den må vi nok gå ein del i snø i dag. Når vi nermar oss toppen blir fjellet meir alpint og vi kan sjå Gjendebåten frakte folk innover den blågrønne Gjende.

Vel framme på Bukkehåmåren, 1910 moh, kan vi nyte utsikta og fylle på med litt næring før vi går vidare.
Vi held stort sett høgda bortover ryggen mot dagens andre topp, Kvassryggen, 2071 moh. Sjølv om vi gjeng forholdsvis flatt oppe på ryggen er landskapet majestetisk og utsikta upåklageleg. Samtidig ser vi at vegen vidare mot Høgdebrotet kan by på fleire utfordringar. Men utfordringar er berre kjekt, og etter litt rekognosering og tau finn alle vegen opp til dagens andre totusenmetring, Høgdebrotet, 2226 moh.
Stemninga er god, vi ligg godt an, og tek ein liten pause og litt påfyll før vi held fram sørvestover ryggen vest for Steinflybrean mot Steinflytinden, 2318 moh, dagens luftigaste topp.
Vegen bort til dagens siste topp er kort, men blei litt lenger enn venta sidan vi måtte litt ned for å finne ein farbar veg, men til slutt stod vi på dagens femte topp og dagens høgdepunkt, Tjønnholstind, 2331 moh.

Etter ein god pause med både niste og kake er det på tide å sette kursen nedover igjen, det er langt tilbake til leiren, og vegen blir ikkje kortare av uoversiktleg terreng og bratte brear som må rundast, men etter drøyt tolv timar på tur er vi endeleg tilbake ved telta. Ein sliten men fornøgd gjeng tek til på middagskokinga i det skumringa trekkjer nedover lia og månen kjem fram over fjella i sør. Laks og pasta går ned på høgkant og når desserten kjem fram kan det vel knapt bli bedre.
Sjølv om det er god stemning i måneskinet rundt telta i den klåre og friske fjellufta, går det ikkje så lang tid før slitne kroppar lengtar etter soveposen.

Søndag morgon vakna vi til sol frå skyfri himmel og rim på bakken, og ikkje minst så diska turleiarane opp med ein imponerande frukostbuffet, så det var berre å krype ut av soveposen og setje seg til bords, takk!

Etter ein god frukost gjekk vi frå telta mot bilane før turen gjekk nordvestover over Knutshøe. Ein flott tur over heile ryggen på det frittliggjande fjellet med god utsikt til alle kantar. Flotte haustfargar, godt lag, mektig utsikt og gode samtalar. Over eggen vart det og snakka om tru og verdiar og kjernen i kristendomen, snakk om å gå i ferdiglagde gjerningar.

Etter rundturen over Knutshøe pakka vi ned tørre telt og gjekk mot bilane, så gjekk turen tilbake til byen og kvardagen, men minna om helga blir med heim.

Takk for turen!

Skrevet av Svein Olav Dyrhol

Skiweekend Oppdal 21.-23.feb 2014

Oppdal så klart !

Å arrangere skiweekend på Oppdal må være noe av det sikreste trekket man kan gjøre.  At det skulle vise seg å bli den minst snørike vinteren i manns minne hadde vi ikke tatt høyde for. På tross av lite snø i fjellet var det en fin gjeng på 7 skilystne Tråkkere som fant veien til Oppdal. Alpint og Telemark ble hovedtema denne helga og alle anleggene holdt åpent og det var nok bakker å boltre seg i. Snøkanoner sikret oss til og med nypreppa pudder på søndagen, og når da i tillegg sola kom,  ja da var livet godt på ski. Det ble også funnet milevis av langrennsløyper som var ok, for den som var opptatt av å få noen mil på langrennski.

Undertegnede liker overraskelser og hadde lørdag kveld leid ei flott gamme hvor vi kunne kose oss. Med fyr på grua og bare levende lys ble det servert spekemat med tilbehør samt deilig kake. Det ble en stemningsfull kveld rundt grua med sang, ord for kvelden, quiz og god prat.

Etter ei sosial og flott helg på ski avsluttet vi med felles middag på en av Oppdals restauranter før alle dro i hver sine retninger.
Takk for ei flott helg alle sammen !!

Trine

Turrapport – Nyttårsfeiring i Sudndal

Kalenderen viser 27, desember, julegåvene er opna, lukta av pinnekjøt er i ferd med å forlate huset, og snømangelen rår over store delar av Sør Norge. Då er det fint å kunne setje kursen mot Sudndalen der det er nok av snø og skikkeleg vinterstemning.

Utover kvelden strøymde det til frå alle kantar av landet det var fint å bli møtt med fiskesuppe og fyr på peisen, god stemning og godt lag. Alle såg fram til gode dagar i fjellet.
Det var bra med snø både i alpinbakken og i løypenettet, så dei neste dagane var det berre å spenne på seg skia så snart dagslyset kom, enten det var for å skli bort til alpinbakken eller ta langrennsskia fatt i løypa rett utanfor hytta. Etter ein lang dag ute i frisk luft var det fint å kunne gå opp bakken til Fjellbadet på Hermon og slappe av med boblebad, ein svømmetur, dampbad og badstu, før middagen var klar.
Nyttårsafta starta med at vi vakna til nysnø, og vi fekk ein flott dag ute på ski. Middagen var litt seinare denne dagen, men til gjengjeld var det tre rettar med rikeleg med kalkun. Då vi var ferdige med middagen gjekk vi opp til Hermon på midnattsgudsteneste, ein fin måte å tilbringe årets siste time på og gå inn i det nye året.
Etter litt søvn utpå morgonkvisten, og ein god nyttårsbrunsj var  tida inne for å bryte opp, medan dei ivregaste med kortast veg tok seg ein siste skitur før alle sette vegen heimover.
Takk for ei flott nyttårshelg!

Tustna 11.-13.oktober 2013

Jeg løfter mine øyne opp til fjellene: hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper......

Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre. Salme 121

Denne salmen ble vi minnet på når vi satt på Tustnas høyeste fjelltopp Skarven i solskinnet.  Vi hadde kommet oss gjennom tåka og under oss lå alle fjordene og havet badet i et hvitt teppe av tåke, men fjelltoppene strakte seg mot himmelen gjennom det hvite teppet. Det var sterkt å sitte der oppe og beundrer Guds skaperverk. Mens vi satt å spiste forsvant tåka og tilsyne kom alle fjordene på ytre Nordmøre i all sin prakt.

Vel nede igjen på Gullsteinvollen hvor vi hadde base denne helga skulle det vise seg at det var en utrolig tøff gjeng som var på tur, det ble bading i elva på alle mann før middag. Varmt kan man ikke si at det var, men veldig godt etterpå.
Veldig trivelig selskap med som alltid, mye latter og glede.

Søndag morgen lå hav tåka på alle tindene vi skulle bestige, men innen vi hadde vasket ut av hytta skinte solen fra en skyfri himmel. Akkurat som bestilt.
 Turen opp til Jurtinden var noe bratt, men utsikten ble fort spektakulær og verdt den høye pulsen. Der hadde vi en god mat og foto/hoppe pause før vi gikk videre mot Leirtinden, Storlitinden og Knubben. Utsikten mot Kristiansund og utover havet med vindmølleparken på Smøla var upåklagelig. Stemningen var på topp i gruppa og praten og latteren satt løst.

Takk for nok ei solskinnshelg sammen med dere flotte Tråkkere !

Trine

Turrapport – helgetur til Snøheim

Lite kan måle seg med ei helg i høgfjellet i godt lag i september.

Vi var ein fin gjeng som køyrde sørover til Hjerkinn og sette oss på skyttelbussen inn til Shøheim. Det var som venta fullt, og det einaste vi fekk tilbod om var madrass på golvet, og middag for den som ville ha det. etter å ha stabla bord og stolar i daglegstova og funne plass til madrassene var det tid for litt søvn. 
Laurdag låg skodda rimeleg tjukk utanfor hytta, men det var berre å legge i veg på tur etter frukost. Vi gjekk delvis i kø oppover lia i skodda med lite utsikt då det plutseleg letta og vi fekk fantastisk utsikt både oppover mot toppen og utover dovrefjell.
Vi nådde toppen av stortoppen og gjekk vidare til Midttoppen, men lenger kom vi ikkje utan tau.
Vel nede på hytta igjen var det godt å kunne gå til dekka bord og trerettars middag.
Søndag morgon var det og litt skodde, men den letta raskt, og vi såg toppane frå hytta. Denne dagen gjekk vi mot Vesttoppen, og det skulle være mulig å snu for den som ville ha ein kortare tur, men været var godt, sola varm og humøret på topp, og før vi visste ordet av det hadde alle nådd toppen av Vesttoppen. 
Vel nede ved hytta rakk vi å slappe av litt før vi tok bussen tilbake til Hjerkinn.
Takk for ei flott helg!