Toppturhelg på Snøholetind og Uranostind!!!

To ivrige jenter drømte en kveld om hvilke topper som nå skulle bestiges! Begge hadde hørt fra fjern og nær at Jotunheimens Uranostind og Falketind var to perler å bestige. Jentene ble bergtatt av forslaget. Dette ville de ha flere med på!! Torsdag 6 sep sto to biler klar til avreise. En bil fra Bentsebrugata og en bil fra Lysaker. Det var 7 fjellgeiter og en alaska huski, Shadow som dro en dag før til Fondsbu og Eidsbugarden. Det ble beste utgangspunktet for fjelleldoradoet denne helgen. 

Været var ikke på vår side da vi ankom Eidsbugarden. Litt trøtte og lite motiverte for å baske med regnværet og vind bestemte vi oss for å innta sovesalen på Fondsbu denne natten. Lavoen ble nedstemt. Det var herlig å legge seg i «byssene»denne kvelden.
Vi våknet til utsikt mot snøkledde topper og skiftende blå himmel og sol. Uten mat og drikke duger helten ikke. Dagens første utflukt var å finne frokoststedet. Vi fant et nokså enkelt sted med sjel, ei tømmerbu opprinnelig for firebente, men også for fjellgeiter som oss. Primus, kokkekar, sitteunderlag ble plassert utover og det ble dekket for et herlig måltid.
Etter nøye vurdering ble Snøholetind dagens topptur i stedet for Falketind. Vi la ut på tur med godt humør. Shadow førte an med et våkent blikk for å forsikre seg at alle var med. Naturen i begynnende høstdrakt gav oss yrende glede. Vi kunne plukke med oss en og annen multe langs stien. Like før vi nådde foten av Snøholetind smakte det godt med lunsj. Stine hadde bakt nydelige blåbærmuffins som vi nøt i solsteken. Deretter ventet steinur helt til topps, men lette på foten som vi var, gikk dette som en lek for både tobente og firebente. Vi fant en god vei opp ved hjelp av dyktige og erfarne kartlesere. Vel oppe kunne vi se vidt omkring i en vakker fjellheim. Det var en strålende fornøyd og sliten gjeng som ankom Fondsbu den kvelden. Sannelig var det bare 30 min til middag og sovesalen var også ledig denne natten. Ja takk, var enstemmig svar;);) Det var en rimelig begeistret gjeng som satt rundt langbordet den kvelden, luksus!!
 Siste bil ankom Fondsbu nærmere midnatt. De syntes det var helt greit at sovesalen var nattens overnatting da det fortsatt var vind og regn.
 Vi møtte guiden vår som skulle følge oss til Uranostind dagen etter. Det var snø i luften og ikke den beste utsikten på toppene. Men vi var klar for tur!! Sele, stegjern og isøks ble fordelt. Lengst inne Koldedalen tok vi bena fatt og vi kom inn til breen. Vinden løyet ikke. Snøen pisket i hud og pels, men du verden for en opplevelse! På rekke og rad oppover breen. Guiden vår en sherpa fra Nepal som hadde vært minst 6 ganger på Mounte Everest. Han lå ikke på latsiden. Det var turbo i bena. Ingen teknisk pause der i gården! Vi hadde 30 min til toppen og det var tid til en matbit. Siste toppstøtte nå. Hele gjengen var ivrig da det var 5 m igjen til toppen. Det var den mest utfordrende biten, men som også gav mest kikk. Tro det eller ei. Firbente og tobente kom krypende, ridende og spaserende over den bratte ryggen til varden. Der vaiet det nepalske bønneflaggene på snor over varden. Det var tid for toppturbilde! JOHOO!! Bare tåken kunne lette litt. Vi forestilte oss Hurrungane, Falketind og Smørstabbreen i tåkehavet. 
Over breen tilbake brøt solen fram gjennom skylaget. Sola stekte og det ble varmt for de med og uten pels. Vel nede kunne vi sette oss i bilene og reise tilbake til vår loudge Fondsbu. En forfriskende dusj og så var gjengen klar for treretters middag på Fondsbu?s vis! Enda en gang imponerte kjøkkenet med de beste delikatesser. Kvelden tilbrakte vi foran peisen. Vi drømte om de neste turene vi kunne ønske oss . Deilig å slappe av foran flammene gode og mette. Fjellgeitene krøp tidlig i «byssene» den kvelden. Dagen derpå ble det en våt start for enkelte med vannslangen, men med friskt mot ble det en liten topptur på Torshammeren som ligger rett bak Eidsbugarden. Fin tur og et fint punktum for en fantastisk helg i Jotunheimen!! Takk for turen fantastiske gjeng!!!