Turrapport hodelykttur på ski 19.mars 2014

Det er midt i uka. Det er onsdag. Det er kveld. Det er klart for hodelykttur Frognerseteren-Kobberhaughytta.

Det er noe med det.
Man går hjem fra jobb og er bare sliten, og noe av det siste man kan
tenke seg der man sitter på bussen i rushtrafikken er at etter man
har kommet seg hjem skal man pese seg ut igjen. På ski! Men en
avtale er en avtale, og man kommer seg opp til t-banen på
Frognerseteren. Og der står det tre andre optimistiske tråkkere som
er klare til å vandre ut i skogen. Det skal egentlig ikke så mye
mer til. Og etter å ha smurt på tykke lag med rødt som skal vise
seg å passe helt fint til føret, og kommet seg ut i løypa og skia
sitter godt, da kjenner man at livet i grunn ikke er så verst
likevel.

I skumringen glir vi
forbi Tryvann og det er klart og fint i lufta, og skiene er lette i
sporet. I ett kryss velger vi ei løype som går litt utenfor
allfarvei, og etterhvert har skumringen blitt til mørke og vi må
tenne lyktene. Vi passerer en og to hytter på ruta, før vi til
slutt ankommer målet. Kobberhaughytta ligger høyt oppe på åsen,
og juletregrana hilser oss varmt velkommen i det vi klatrer opp
bakken. Ellers er det ikke en sjel å se, og vi fire får breie oss
ut i annekset som lover å holde 10 grader. Det er antakeligvis ikke
de lovte gradene der inne, men vi har med nok sjokolade til å holde
energinivået oppe, og etter en akkurat lang nok pause setter vi på
oss skia igjen og går hjemover.

Det er ganske magisk
å gå der i mørket, med grantrærne på alle kanter og en stillhet
som er god å kjenne på. Innimellom dukker det opp en og annen
skiløper som også lyser opp i mørket, og et kort nikk og hei er
alt man rekker før vi forsvinner i hver vår retning.

Og når man kommer
til parkeringsplassen på Frognerseteren så tar man det i seg å
lure på om man egentlig har vært på jobb tidligere denne dagen for
nå kjennes alt så fjernt. De siste timene har fyllt opp batteriet,
og for noen av tråkkerne var dette et første møte med hodelykttur
på ski i marka, og vi var enige om at det ikke blir den siste.

Takk for en fin
kveldstur og et magisk møte med marka!