Turrapport – Påsketur på Hardangervidda 21.-27. mars 2016

Det var en gang ni tråkkere som skulle på ski på Hardangervidda. Noen hadde erfaring fra lignende turer, mens andre var såkalte nybegynnere.

Etter et par timers opphold på Finse startet første etappe ca kl 14:30 mandag 21. mars. Tiden på Finse ble brukt til spising, klesskifte og pakking. Ja, også var det ett par stykker som måtte ordne med deler av bagasjen som fortsatt var igjen på toget da toget forlot Finse stasjon. Da passet det veldig bra at toget fra Oslo etterhvert møtte Bergenstoget, slik at ventetiden ikke ble for lang. Tråkkerne var ved godt mot og gledet seg til noen fine dager på vidda. Siden det allerede var langt på dag, var dagens etappe av det korte slaget. Etter vel 9 km var det dags for å etablere leir. Det var mange av tråkkerne som hadde vært ute en vinterdag (og mer enn det) før, så etableringen av teltplass, spisegrop og toalett gikk veldig greit.

Etter hvert som dagene gikk ble tråkkerne vant med at det var vekking kl 06:00 og avreise ca kl 08:30 (nesten) hver dag. Dagsetappene var på ca 20 km i varierende vær og terreng. De hadde solskinnsdager og noen dager med litt mindre solskinn. Noen ganger gikk de langs stikka løype, mens de andre ganger gikk utenfor løypene. Noen ganger sang de salmer mens de gikk, andre ganger (ikke så ofte) var de stille.

Da de hadde gått langt og lenger enn langt, omtrent 60 km, var det en av tråkkerne som fikk betennelse i det ene benet. Ledertråkkerne bestemte derfor at de skulle ta turen innom Sandhaug turisthytte for å få tak i skutertransport slik at tråkkeren kunne bli fraktet ut til riksveien for derfra å komme seg hjem til Oslo.

De åtte tråkkerne som var igjen fortsatte så turen over vidda. De gikk noen kilometer før de etablerte leir. Jubelen var stor da de på vei til leiren gikk forbi en åpen bekk. De andre kveldene gikk mye av tiden i leiren til snøsmelting for å få vann til drikke, oppvask og varmeflasker. Men ikke denne kvelden. Denne kvelden kunne de slappe litt mer av, og kanskje synge en lovsang eller to ekstra.

Det var påske og hver kveld ble det holdt ord for dagen og lest bibeltekster om påskebudskapet. Skjærtorsdag overrasket ledertråkkerne med nattverd, noe som falt i god smak hos de andre tråkkerne.

Da de på nest siste dag (lørdag 26. mars), kom ned til Mogen fikk de en ekstra lang lunsj. Mens ledertråkkerne ordnet med skutertransport for neste dag, koste de andre tråkkerne seg med påskeegg. De var nå kommet ned fra vidda og klimaet var mildere. Det var meldt mye vind og nedbør på søndag, det var derfor bestemt at de skulle få skutertransport den siste etappen over Møsvatn. Da de hadde fortært lunsjen og mesteparten av smågodtet i påskeeggene, gikk de noen kilometer ut på vannet før de etablerte leir.

Søndag klokken 09:00 stod tråkkerne klare nede ved iskanten og ventet på skutertransport. Det var kun plass til fire av de på skuteren, så de fire andre måtte starte med å gå. Etter en humpete, våt og kald skutertur var det fire fornøyde tråkkere som lesset av skuteren ved enden av Møsvatnet. Heldigvis var det en brakke der som de fikk lov til å gå inn i mens de ventet på de andre. Det var et lite rom hvor de kunne skifte klær, sitte på stoler og holde varmen. Ja, det var til og med et vannklosett. I kiosken ved siden av solgte de nystekte vafler. Mens de fire første tråkkerne pakket bagasje og satte den klar til taxien skulle komme, fikk de fire andre tråkkerne på seg tørt tøy og koste seg med varme vafler med syltetøy på.

De lastet bagasjen på tilhengeren og kjørte mot Oslo. Den ene tråkkeren skulle til Bergen så han skulle ta buss fra Kongsberg. Til tross for litt køkjøring og en liten bomtur innom et buss-stopp hvor bussen ikke var innom, kom han seg etter hvert på bussen. Det var nå så langt på dag at det var på tide med middag. De stoppet på en bensinstasjon hvor de kjøpte hamburgere og brus. Så kjørte de videre mot Oslo.

Snipp snapp snute så var påskeferien over og ute.